1. april

Vår form for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de narret «donner le poisson avril» (gi noen aprilfisken). Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret.

Skikken skriver seg tilbake til sent på 1500-tallet. Frankrike gikk da som det første europeiske landet over til den gregorianske kalenderen som innebar at det nye årets start ble flyttet fra slutten av mars til 1. januar. De som fortsatte å bruke den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de lurte fikk kallenavnet «Poisson d’Avril» (aprilsfisk).

Her i Norge begynte vi å spøke 1. april på 1700-tallet. Å narre 1. april er utbredt på hele vår klode. Mens vi i Norge sier triumferende "aprilsnarr, aprilsnarr!", hoier amerikanerne "april fools". I England kalles dagen "Old Fool's Day".

Den første aprilspøken i pressen stod i New York-avisen Sun i 1839. Den første aprilspøken i Norge kom i 1908, da Fri Presse meldte "Iltelegram Notodden 1. april kl. 12.10 i natt: her er dalt ned et forunderlig luftskib med to passagerer, som ikke har nogen som helst likhet med noget vesen på vor klode. Man antager at det her dreier sig om et besøk fra planeten Mars".

Aprilspøken slo godt an, folk i hopetall satte kursen mot Notodden for å oppleve sensasjonen, og nyheten nådde avisene i Stockholm, København og Berlin. Siden den gang har aprilspølen vært fast takst i norsk presse. (Kilder: Wikipedia og Aftenposten)